Hvordan påvirker pengespill hjernen?

Pengespill er en form for underholdning der man satser ekte penger. Spillene finnes i mange forskjellige varianter, men felles for dem er et sjanseelement som i større eller mindre grad avgjør om man vinner eller taper penger. Eksempler på populære pengespill er roulette, odds og lotto.

Det er flere grunner til at så mange lar seg fascinere av slike spill, men en av hovedgrunnene er nok adrenalinkicket knyttet til risikoen og muligheten for å vinne stort. Vi mennesker har et innebygd belønningssystem som frigjør lykkehormonet dopamin når vi opplever glede. Pengespill kan utløse denne følelsen, spesielt når vi vinner stort.

Belønningssystemet og dopamin

Dopamin er en sentral komponent av belønningssystemet i hjernen. Dette systemet spiller en viktig rolle i reguleringen av ulike adferdsmessige funksjoner, blant annet følelser, motivasjon og læring. Hver gang vi opplever noe som gir glede, tilfredshet eller nytelse, oppfatter hjernen det som en belønning. Den frigir da dopamin, som utløser positive følelser, glede og tilfredshet. Dette motiverer oss til å gjenta handlingen.

Pengespill gir en følelse av spenning og forventning, og når man vinner store penger, frigis store mengder dopamin. Også i situasjoner der man er nær ved å vinne eller man vinner små beløp kan hjernen utskille dette hormonet. Det gir en følelse av håp, og man fortsetter å spille for å prøve å oppnå større gevinster.

Over tid kan hjernen utvikle toleranse for denne dopaminutskillelsen fra pengespill. I praksis innebærer det at man må satse mer og ta større risiko for å få den samme gleden og tilfredsheten som før. Man kan oppleve en uimotståelig trang til å spille, selv om det har store negative konsekvenser. Dette kan på sikt utvikle seg til spillavhengighet.

Hjernens struktur og funksjon

Beslutningstaking involverer ulike deler av hjernen, og det er nettopp samspillet mellom disse som avgjør hvordan man reagerer på og tar beslutninger knyttet til for eksempel pengespill. Samspillet mellom de ulike områdene av hjernen varierer fra person til person. Mens noen har sterkere impulskontroll, er det andre som har dårligere kontroll over beslutningstakingen.

Prefrontal cortex er blant annet involvert i vurdering av risiko og nytteverdi. Det er nettopp dette området av hjernen som gjør det mulig å vurdere vinnersannsynligheten og veie den opp mot den mulige risikoen. Den prefrontale cortexen er altså avgjørende for å kunne ta rasjonelle beslutninger, blant annet når du skal spille, hvor mye du skal spille for og når du skal slutte å spille.

Det limbiske systemet styrer kroppens autonome funksjoner, i tillegg til koordinasjonen mellom instinkter og adferd. Slik kan man si at det limbiske systemet skaper en trang eller lyst til å spille. Samtidig sørger hjernens belønningssystem for å forsterke ønsket adferd ved å frigi dopamin ved positive opplevelser. Når man vinner i pengespill, vil belønningssystemet svare med å utløse positive følelser, noe som gir ønske om å spille mer.

Kortsiktige og langsiktige konsekvenser

Pengespill kan ha både kortsiktig og langsiktig effekt på hjernen. På kort sikt kan pengespill utløse store mengder dopamin i hjernen, noe som gir følelse av glede og tilfredshet. Dette fører til økt engasjement, og man fortsetter å spille for å utløse mer dopamin og lykkefølelse. Selv på kort sikt kan dette betyr store økonomiske tap. Det kan også medføre problemer i jobb og hverdagsliv.

Hvis man fortsetter å spille over tid, kan hjernen utvikle toleranse for dopaminutskillelsen. Dette betyr at man må satse mer eller ta større risiko for å oppnå samme følelse av suksess. Veien til spillavhengighet er da kort. I tillegg til alvorlige økonomiske problemer, er man som spilleavhengig særlig utsatt for psykiske helseproblemer som depresjon, angst og stress. Mange spilleavhengige opplever også fysiske helseproblemer, for eksempel søvnløshet og hodepine.

Behandling og forebygging

Det er viktig å iverksette forebyggende tiltak for å prøve å unngå spilleproblemer. Det aller viktigste er å være bevisst på egne spillevaner. Hvis man merker tegn på problemer, er det helt avgjørende at man er ærlig med seg selv og oppsøker hjelp snarest mulig. Før man begynner å spille pengespill er det dessuten nødvendig å angi et spillbudsjett. Man bør alltid sette egne rammer for hvor mye tid og penger man kan bruke, og holde seg til disse.

Heldigvis finnes det flere behandlingsalternativer for personer som lider av spillavhengighet. En av de vanligste av disse er kognitiv adferdsterapi, der man får hjelp til å identifisere hva som utløser spillelysten og endre dysfunksjonelle tanker knyttet til pengespill. Via slik adferdsterapi kan man utvikle ulike mestringsstrategier for å håndtere trangen til å spille.

Aktuell forskning og studier

Det forskes mye på sammenhengen mellom pengespill og hjernen. Vitenskapsfolk over hele verden jobber kontinuerlig med å forbedre forståelsen av de psykologiske prinsippene som ligger bak drivkraften til å spille, og ikke minst hva som skjer i hjernen hos spillere som ikke klarer å slutte.

Nye tall fra Norsk helseinformasjon antyder at omtrent 1,4 prosent av nordmenn er spilleavhengige. Det har den siste tiden blitt rettet ekstra kraftig kritikk mot såkalte lootbokser, det vil si digitale gjenstander eller andre fordeler man kan kjøpe i ulike spill. Det er ikke mulig å vite hva man får før man har betalt, og mange trekker paralleller til gambling og pengespill.

I en britisk studie fra 2022 («Loot Boxes and Problem Gambling: Investigating the ‘Gateway Hypothesis’») undersøkte man sammenhengen mellom lootbokser og andre former for gambling. Omtrent 20 % av mer enn 1000 deltagerne sa at lookbokser var deres første møte med gambling. Mer enn 80 % begynte å kjøpe lootbokser før de var fylt 18 år, noe som er ekstra problematisk med tanke på mindreårige og pengespill.

Konklusjon

Det er ingen tvil om at pengespill påvirker hjernen. Belønningssystemet i hjernen vår utskiller dopamin for å forsterke følelser, noe som igjen fører til at vi gjentar handlingene. Men når belønningssystemet blir overstimulert, kan det føre til toleranse. Da trengs større mengder dopamin for å oppnå samme følelse av belønning. Ubalanse i dette systemet kan føre til ulike helseproblemer, inkludert spillavhengighet. Det er med andre ord viktig å opprettholde en sunn og balansert aktivitet i hjernens belønningssystem.